KOSTRA

Hvor mange så norsk film i Lom i 2015? Hvor mange mannlige pedagoger er det i barnehagene i Steinkjer? Hva koster SFO i Bodø nå? 15. mars kommer oppdaterte tall fra KOSTRA. Her er 4 tips som kan hjelpe deg å gjøre god journalistikk av tallene.

Espen Sørmo Strømme

Publisert 7. mars 2016, oppdatert 15. mars 2016

KOSTRA (Kommune- Stat – Rapportering) er statistikk som viser det meste av tellbar aktivitet i kommuner og fylkeskommuner. I tallene kan vi lese det meste om kommunes økonomiske situasjon, men også om arbeidsliv (hvem som jobber med hva i kommunen), priser og statistikk på forhold som man kanskje ikke skulle forvente å finne.

KOSTRA er en gullgruve for lokaljournalister, men den brukes lite. Tall fra A-tekst viser at i uken etter at tallene ble oppdatert i fjor (16. – 22. mars) ble det kun skrevet 28 saker som refererte til KOSTRA. I Smaalenenes avis kan vi likevel lese om at «Nye Kostra-tall fra SSB viser at Hobøl er den kommunen i Indre Østfold med færrest andel barn i alderen 1-5 år med barnehageplass.»

Les også: Hente data fra SSB og andre databaser

Ole Petter Pedersens tips

Siden denne artikkelen først ble publisert, har Ole Petter Pedersen sendt inn noen tilleggstips basert på hans erfaringer med Kostra. Pedersen er nyhetsredaktør i Kommunal rapport og har skrevet boken "Kommuneøkonomi for journalister". Hans tips er som følger:

- Vit hva du ønsker å undersøke. Formuler en hypotese eller et spørsmål (for eksempel: ble det flere barn som ble plassert i fosterhjem i fjor?). Da blir det mye lettere å finne ting av interesse.

- Se på utvikling over tid. Hva har skjedd siden forrige valg?

- En endring fra ett år til den neste er IKKE en trend. En trend går over lang tid. En plutselig endring kan være en tilfeldighet. Det betyr ikke at den er uinteressant, men du skal som journalist informere leseren om muligheten for at dette også kan være tilfeldig. En plutselig forbedring skyldes ikke nødvendigvis at kommunen har blitt mye flinkere. Det kan også skyldes flaks.

De som forsøker å kontakte Pedersen i dag (15.mars) vil nok bli skuffet med dette svaret:

Hei, tirsdag 15. mars sitter jeg fordypet i de nye Kostra-tallene fra SSB og er lite tilgjengelig på e-post og telefon. Kontakt gjerne redaksjon@kommunal-rapport.no om du vil ha kontakt med redaksjonen i dag.

Hvis du deler hans engasjement, kan du også prøve å følge noen av våre tips:

Tips #1: Bruk faktaarkene

Faktaarkene viser en del av de viktigste tallene for kommunene. Dette er for eksempel:

• kommunens frie inntekter
• langsiktig gjelt
• utgifter til barnehage, skole og eldreomsorg
• gerbyr på vann, kloakk og renovasjon
• andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget

Faktaarkene er best egnet til å danne seg helhetlige bilder av de kommuenen som er viktigst. De er ikke egnet for å lage rangeringer for hele landet som kan gi saker av typen «Disse fem kommunene har høyest pris på barnehage». Men for å gjøre enkle sammenligninger mellom kommuner i samme fylke, for eksempel Halden, Moss, Fredriskstad og Sarpsborg, er faktaarkene veldig anvendelige.

Faktaarkene finner du ved å følge lenke til Kostra fra SSBs hovedside, eller du kan gå direkte hit: http://www.ssb.no/a/kostra/stt/index.cgi

Eiendeomsskatt vises ikke i faktaarkene.

Tips #2: Gå på oppdagelsesferd

Kommunene fører statistikk over de utroligste ting. Bla igjennom en del av statistikken og se hva det faktisk finnes tall om. Det kan skjule seg gode saker på steder ingen leter. Her er noen eksempler på noe smal statistikk som likevel kan være utgangspunkt for god og, i hvert fall for noen av dem,  viktig journalistikk:

• Husholdningsavfall (med mulighet for å skille ut plast, metall, glass med mer)
• Antall som går til nattverd i gudstjenester i Den norske kirke
• Antall piper per innbygger
• Antall kommunale boliger, samt venteliste for rusmiddelbrukere og personer med psykiske lidelser (her finnes egne tall fro bydelene i Oslo)
• Antall barnebøker lånt ut på bibliotekene

Tips #3: Bruk kart!

Når man skal sammenligne hele landet og se på en enkelt variable, er det lite som egner seg bedre enn kart. Kartet viser om det er generelle trender som følger geografien, som nord -  sør, kyst –innland, sentrum – periferi.

SSB har en egen karttjeneste som er enkel å bruke. Du finner den som et valg i verktøylinjen når du har fått opp resultatet.

Dette eksemplet viser gebyr for vann, kloakk og avløp for en bolig med 120 kvm. Som vi ser er det dyrere med vann for eksempel i Finnmark, Nord-Trøndelag enn i innlandet og på Østlandet:

Du kan også bruke andre karttjenester, som Google Fusion Tables og Carto DB til å fremstille tall fra kommunene. Da trenger du kartdata fra statens kartverk for å vise grensene mellom kommunene.

Kommer: Lag kart med Google Fusion Maps og Carto DB

Tips #4 :Still spørsmål

Kombiner tallene med tradisjonelle journalistiske metodene for å lage gode saker. Snakk med folk, og finn de gode casene. Sammenlign statistikken med utspill fra politikere. Gå tilbake til valgkampen, budsjettarbeidet eller sammenlign de lokale valgprogrammene.