Økonomijournalistikken dårligst på kvinnekilder

Etter over 40 år med likestillingsarbeid i Norge er fortsatt kildebruken i journalistikken generelt mannsdominert. En undersøkelse av norske aviser som er presentert i boken Etter beste kjønn, redigert av Elisabeth Eide og Kristin Skare Orgeret i 2015, viser at under 30 prosent av de siterte kildene fortsatt er kvinner. I økonomijournalistikken er mannsdominansen enda mer påfallende.

 

Av Birgitte Kjos Fonn,

førsteamanuensis i journalistikk, HiOA

Publisert 8.mars 2016

 

Dette viser flere studier. I Birgit Røe Mathisens doktoravhandling om økonomidekningen i norske lokalaviser fra 2013, var 75 prosent av kildene menn. En annen studie, av region- og distriktsmediene av Anne-Kari Hinna og Espen Sørmo Strømme fra 2010, viste at 77 prosent av økonomikildene var menn. I en undersøkelse av økonomidekningen i tre norske hovedstadsaviser høsten 2014 som er presentert i boken Økonomijournalistikk. Perspektiver og metoder som Paul Bjerke, Espen Sørmo Strømme og undertegnede har redigert sammen (2016), var mannsandelen enda høyere. I økonomidekningen i Aftenposten og VG var andelen kvinnelige kilder henholdsvis 23 og 20 prosent. I Dagens Næringsliv var bare 16 prosent av kildene kvinner. Det var altså enda færre kvinnelige kilder i en rendyrket økonomiavis som Dagens Næringsliv, enn i økonomidekningen til mer allmennrettede aviser som Aftenposten og VG. I nettavisene var dette enda mer markant, med ned mot fem prosent kvinner i e24.no og dn.no.

 

Dobbel ekspansjon

I et historisk perspektiv kan det at det i det hele tatt er rundt 15 prosent kvinnelige kilder i en nisjeavis på økonomifeltet, ses som et framskritt. Rundt 1980 var det knapt kvinner å se i datidens økonomipublikasjoner, som Dagens Næringslivs-forgjengeren Norges Handels- og Sjøfartstidende, eller Farmand og Kapital. Så kom norske kvinner for fullt inn i arbeidslivet, og i løpet av et par tiår hadde mediene – og annonsørene - fått en ny, kjøpesterk lesergruppe. Som forskeren Charlotte Koren har gitt en bred redegjørelse for i boken Kvinnenes rolle i norsk økonomi fra 2012, har oljeøkonomien vært med på å maskere den usedvanlige økonomiske betydningen det har hatt at norske kvinner har gått ut i arbeidslivet – det har trolig hatt like stor betydning som oljen, mener hun. På samme måten har selvsagt denne revolusjonen påvirket journalistikken, selv om det kanskje er nødvendig med et (kort) historisk perspektiv for å se endringene.

 

I løpet av 1980- og 1990-tallet fant det sted hva den svenske forskeren Maria Grafström kaller en «dobbel ekspansjon» på det økonomijournalistiske området. Dette skjedde i hele Norden (Kjær og Slaatta 2007). Nisjemediene utvidet sitt stoffområde for å nå fram til nye lesergrupper, mens allmennmediene satset på mer økonomirelatert stoff (for norske forhold se bl.a. Aas 1987; Sundvor 2008; Aas Olsen 2010, samt klassikeren fra Maktutredningen, Slaatta 2003). Årsakene var deregulering, mer privatisering og større kjøpekraft i befolkningen.

Denne doble ekspansjonen handlet også om kjønn. Nisjemediene begynte å satse på stoff som skulle appellere til kvinner, samtidig som stoffkategorien forbrukerstoff ble sterkt utvidet i allmennmediene. Dette var stoff som tidligere langt på vei hadde vært regnet som ukebladstoff eller kvinnestoff (Sundvor 2008; Roalsø 2010) – men som fikk dette stempelet fordi det langt på vei handlet om det som hadde vært kvinners domene - «husholdningen» - et område som både omfattet ressursutnyttelse (privatøkonomi) og helse.

 

Som rundt 1990

Men anlegger man et annet kort historisk perspektiv på økonomijournalistikk, ser ikke kildeutviklingen like imponerende ut. Faktisk ligger kjønnsfordelingen mellom kildene i økonomijournalistikk omtrent på samme nivå som tverrsnittet av norsk journalistikk rundt 1990. Professor Elisabeth Eide ved Høgskolen i Oslo og Akershus har undersøkt kvinnerepresentasjonen i norske dagsaviser med jevne mellomrom siden 1979. Da, på begynnelsen av kvinnerevolusjonen i arbeidslivet, lå kvinneandelen på ni prosent. Det var forventet at kvinneandelen skulle stige, og det hadde den også gjort ti år senere – til 14 prosent (Eide 2012). Siden har kvinneandelen gått oppover, i rykk og napp, og fordelingen er altså nå i ferd med å nærme seg én til to. Men ifølge vår undersøkelse ligger en rendyrket økonomiavis som Dagens Næringsliv fortsatt på samme nivå som all norsk journalistikk gjorde da Eide foretok sin andre undersøkelse i 1989. Vår undersøkelse viser dessuten at på nett nærmer ikke engang økonomimediene seg det nivået norsk journalistikk lå på i 1979, men dette var en liten undersøkelse som må utvides for eventuelt å bekreftes. En undersøkelse av kvinneandelen i norske mettmedier en uke i mars 2016 som dataanalytikeren Max Berggren i Dagens Nyheter presenterte i Vårt Land 8. mars 2016, viser gjennomsnittlig bedre tall for økonominettmediene, men også her ligger de under gjennomsnittet.

 

Årsakene til mannsdominansen er mange, men en vesentlig grunn er selvsagt at økonomijournalistikken er enda mer elitedominert enn «gjennomsnitts»-journalistikken. Her dominerer ledere og konsernsjefer, politikere og organisasjonstopper, og disse er fortsatt i stor utstrekning menn. Riktignok finnes det kvinner i en rekke ledende posisjoner i norsk næringsliv, og ikke minst i politikk, organisasjoner og forvaltning. I Norge er det i dag kvinnelige ledere i arbeidslivsorganisasjonene, det er kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, og høsten 2014 var det også kvinnelige landbruks-, fiskeri- og miljøministre.

Men ikke noe av dette gjorde likevel det store utslaget. Økonomijournalistikkens kildeutvalg er like fullt mannsdominert. En vesentlig del av kildene i økonomijournalistikken er også såkalte «eksperter» - analytikere og sjeføkonomer som «spår» om hvilken vei markedene skal gå. Svært ofte viser disse spådommene seg ikke å stemme. Det er en kjent sak at kvinnelige kilder er mer uvillige til å uttale seg offentlig om ting de ikke kan være hundre prosent sikre på enn menn. Om også denne kjønnsskjevheten kan ha sammenheng med en slik tendens, kan man bare spekulere i før man har mer forskning på området.

 

Obligatoriske kvinnesaker

Mye av det stoffet som ikke dukket opp på økonomisidene før kvinnene gikk ut i arbeidslivet, er selvsagt blitt avkjønnet i årenes løp. Det er ikke nødvendigvis lenger kvinnene som har hovedansvaret i «husholdningen», og dermed oppfattes ikke forbrukerjournalistikk lenger som kvinnestoff i samme grad. På samme måten er utearbeidende kvinner som leser nisjemediene i 2016 sikkert like interessert i børskommentarene som i designnyhetene. Men selv i Norge er det langt igjen til full likestilling. Norske kvinner har gjennomsnittlig 85 prosent av menns inntekt, 40 prosent av norske kvinner jobber deltid, mange av dem ufrivillig. Og ikke minst - som Elin Kittelsen påpeker i feministtidsskriftet Fetts 8. mars-nummer i år - vil «den nye midlertidigheten» ramme langt flere kvinner enn menn. Dette er problemstillinger som kanskje ikke fanges opp hvis kildene i stor grad er elitepersoner og menn.

8. mars er selvsagt den dagen i året da vi regelmessig blir minnet om dette. Det er riktignok ikke slik at ikke feminisme og kvinnevinkler er på dagsordenen ellers i året, men på 8. mars skal alle medier ha sin kvinnevinkel, og det legges særlig vekt på å hente fram kvinnelige kilder. Spesielt i økonomijournalistikken er forskjellen til de andre dagene i året påfallende, men det går altså kanskje i retning av kjønnsbalanse, om enn svært sakte. De obligatoriske kvinnesakene på og rundt kvinnedagen, også innen journalistiske områder som vanligvis er svært mannsdominerte, viser i alle fall én ting: Kvinnene finnes.

 

Litteratur

Bjerke, Paul; Birgitte Kjos Fonn og Espen Sørmo Strømme (2016) Økonomijournalistikk. Perspektiver og metoder. Bergen: Fagbokforlaget

Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (2015) Etter beste kjønn. Oslo: Universitetsforlaget

Eide, Elisabeth (2012) «Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn.» I Kristin Skare Orgeret (red.) Norske medier – journalistikk, politikk og kultur. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget

Grafström, Maria (2014) Ekonomijournalistikens förändrade förutsättningar: Innehåll, format och aktörer. Stockholm: Centre for Organizational Research

Fonn, Birgitte Kjos (2015) “The Cold War and the early Norwegian business press – was there a connection?” Paper, Nordmedia-konferansen i København, 13.–15. august

Hinna, Anne-Kari og Espen Sørmo Strømme (2010): Med finanskrise på blokken. Masteroppgave i journalistikk, Høgskolen i Bodø

Kittelsen, Elin (2016) «Den midlertidige kvinnen.» Fett nr. 1. Lest på https://morgenbladet.no/portal/2016/03/den-midlertidige-kvinnen

Koren, Charlotte (2012) Kvinnenes rolle i norsk økonomi. Oslo: Universitetsforlaget

Mathisen, Birgit Røe (2013) Gladsaker og suksesshistorier, En sosiologisk analyse av lokal næringslivsjournalistikk i spenning mellom lokalpatriotisme og granskningsoppdrag. PhD-avhandling i sosiologi, Universitetet i Nordland

Roalsø, Else-Beth (2010) «Kvinnenes langsomme inntog.» I Guri Hjeltnes (red.) Imperiet vakler. 1945-2010. Norsk presses historie 1660-2010, bind 3. Oslo: Universitetsforlaget

Rossavik, Frank (2013) En god story. En biografi om Kåre Valebrokk. Oslo: Spartacus

Olsen, Trygve Aas (2010) Sex, drap og dårlig ledelse: hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere. Oslo: Kagge

Slaatta, Tore (2003) Den norske medieorden. Posisjoner og privilegier. Oslo: Gyldendal Akademisk

Sundvor, Egil (2008) Forbrukarjournalistikk. Journalistikk er for bruk. Kristiansand: IJ-forlaget

Aas, Harald (1987) Kommersialisering og medievridning i Dagbladet : en innholdsanalyse med spesiell vekt på overgangen til tabloid. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Vårt Land 8.3.2016: «Overvåker medienes mannsdominans».